Som tidligere nevnt på denne siden jobber jeg for tiden med et kortfilmmanus som har arbeidstittel Hvit jul– Blå jul. Begynnelsen på synopsiset til denne filmen finnes under merkelappen "Barnebøker og tekstproduksjon", og følger som sagt fortsettelsen.
....Neste dag viser det seg ganske snart at det er en grunn til at familien har kranglet om hvem som skal arve oldemor i julen, og det handler om at oldemor ikke er helt enkel å ha i hus. Hun viser seg å være både en uforskammet, frekk, selvmedlidende og selvgod gammel dame som snakker nonstop, og som kun har øyne og øre for seg selv. Julen trues bokstavelig talt av en oldemor som viser seg å være et troll av en kjerring. Ikke er det reint nok, ikke har de hjemmebakt julebrød, Kathrine spiser for mye og ungene er lausunger. Under julegrøten gråter hun høylydt over tapet av egne døtre, og spolerer alle tilløp til å lage koselig julestemning. Med en gang samtalen begynner å handle om noen andre enn henne, snakker hun høyt om seg selv helt til de andres samtale kveles i høylydt skvalder. Hun er komplett blottet for empati og hevder hardnakket at Evy, moren til Geir og barnas farmor døde fordi hun åt mat fra utlandet. Det til tross for at hun beviselig døde av kreft. Unger eller ikke unger tilstede spiller ingen rolle for oldemor, problemstillingen eksisterer ikke for henne. Hun snakker om negre og feite folk på Tven, og advarer ungene mot å dra på badeland på grunn av alt pisset i vannet og alle sykdommene.
Kathrine greier ikke lenger anstrenge seg for å være hyggelig, hverken til Geir eller til Marta. Geir går i åpen konfrontasjon med bestemoren, og et hvert tema utvikler seg etter hvert til en høylydt diskusjon der Marta roper ut at de ikke må innbille seg noe bare fordi de bor i Oslo, og at det er ingen som estimerer henne.
Geir innser at om denne jula skal reddes er han nødt til å ta grep. Han får fremdeles ikke tak i Torkjell, og tilbyr seg på tomannshånd overfor Kathrine å kjøre oldemor tilbake til gamlehjemmet, en biltur som tar tre timer til sammen. Han kjører med glede til tross for at han har drukket vin! Kathrine synes forlaget er lavmål, og svarer at en samboer i fyllearresten er det siste hun trenger akkurat nå.
Som en velsignelse fra oven ringer endelig Torkjell sent på kvelden, og Geir går for å snakke på gangen. Torkjell forklarer at han er på hytta og hadde glemt telefonladeren hjemme, men at han nå har fått låne lader av en hyttenabo. Han forteller videre at han ikke fikk tak på moren før jul til tross for gjentatte forsøk på å ringe aldershjemmet, og at han nå har drukket vin og ikke kan komme å hente henne, og at det sikkert er den beste løsningen om hun blir der hun er.
Vin eller ikke vin, Geir ser jula og samboerforholdet passere i revy. Når han kommer inn til de andre igjen forteller han gledesstrålende at Torkjell har invitert Marta opp på hytta på deilig norsk julemat med hjemmebakte julekaker og heimbakkukakku, at han selv har lovt å kjøre henne til bussen og at de må dra med det samme. Marta som i grunnen begynner å bli klar for nytt publikum, blir snurt for syns skyld men protesterer ikke. Høylydt.
Geir følger Marta vel på bussen, der hun plasserer seg på setet ved sjåføren. Der begynner hun ganske snart å snakke om hvor leit det er at mennesker er blitt så travle, og at det er ingen som har tid til å snakke med hverandre lenger.
