fredag 26. februar 2010
Satirikeren i meg skal mates!
tirsdag 23. februar 2010
Egentlig...
mandag 22. februar 2010
Oppussing på gang

Trim deg gjennom trimestrene!

søndag 21. februar 2010
Treatment på Hjertebank

Midt inne i et menneskehjerte sitter en liten gutt(Folke 4 år) på en stor stol som minner om en trone. Stolen fyller nesten hele rommet og på veggen bak henger det et bilde av gutten og en liten bjørnunge (Bamse)som nå sitter i fanget hans. De spiser rosiner og ser i en liten bildebok om dyr. Hver gang de kommer til en side med bilde av en krokodille med skarpe tenner, hopper Bamse høyt og klamrer seg rundt halsen på Folke som er litt større og vet at det ikke er farlig.
Scene 2: Herr Baby ankommer
I det de sitter slik og leser begynner hjertet å banke noe veldig. Folke går for å se hva det er som bråker sånn, og da viser det seg at det er en liten baby (Herr Baby) med hatt og frakk og stresskoffert som står utenfor og vil inn. I det Folke åpner døra løfter Herr Baby på hatten for å hilse, før han smetter inn i hjertet. Der åpner han den lille stresskofferten sin og ut faller det et enormt flyttelass av smekker, små pakker med sløyfer, smokker, rangler og biteringer, babyvogn, babyklær, tåteflasker og bleier. Alt blir liggende i en enorm haug og Bamse får store øyne av alle nye tingene.
Scene 3: Bamse lar seg sjarmere
Herr Baby oppfører seg som om han er hjemme fra første stund og legger seg nonchalant til rette i stolen til Folke og blunker sukkersøtt til Bamse, som lar seg smigre over den nye oppmerksomheten og rødmer lett. Herr Baby strekker lengselsfullt en liten arm mot en tåteflaske som ligger på toppen av flyttelasset hans, før han ser hjelpeløst på Bamse og så på tåteflasken igjen. Bamse iler til og henter oppglødd flasken med melk. Herr Baby gjør et halvhjertet forsøk på å løfte flasken mens han vifter med øyevippene, men den blir dessverre for tung. Han trenger nok hjelp av Bamse, og må nok sitte på Bamses fang for å drikke den også. Herr Baby drikker, smatter og lager små gurglelyder og Bamse stemmer i med gurglelyder han også. Etterpå raper Herr Baby en stor voksenrap, og legger seg til å sove i Folkes stol. Bamse greier ikke å ta øynene fra den nyankomne og koser og stryker ham på kinnet, og når Folke foreslår at de skal lese dyreboken hysjer Bamse på ham slik at han ikke skal vekke babyen og sier at det ikke er plass til alle i stolen.
Scene 4: Nå er det Herr Baby og Bamse som betyr noe
Bamse er solgt fra første stund og Folke føler seg helt tilsidesatt og utenfor og finner derfor frem noen rosiner som han håper kan friste Bamse til å ville leke med ham. Da letter Herr Baby bare på bleien sin og jommen har ikke han litt rosiner på luringa han også, og Bamse og Herr Baby fniser godt. Folke begynner å mislike situasjonen sterkt. Herr Baby trenger bare peke på alt han vil ha mens Bamse svinser rundt ham som en kelner første dag på jobb. Babyen peker på en smokk på gulvet, og Bamse iler til. Når Bamse gir ham smokken rister han kokett på hodet, og peker på en ny ting, en rangle. Bamse kommer med ranglen, men da har Herr Baby ombestemt seg og vil ha smokk. Folke begynner å bli lei, det var mye morsommere før babyen kom! Det blir ikke bedre av at Herr Baby nå peker på dyreboken som han og Bamse pleier å se i! Den vil Herr Baby ha, og Bamse gir den til ham og lar ham til og med bite i den. Bamse ville ikke lese boken med Folke, men lese den med Herr Baby, det vil han!! Dette kan ikke Folke stå stille å se på, så han river boken ut av hendene på Herr Baby som setter i et hyl ulikt noe Folke har hørt før. Bamse blir helt tussete og vet ikke hva han skal gjøre for at Herr Baby skal bli glad igjen, han prøver med rangler og dikke-dakk, tåteflaske og kiling men ingenting virker. For å få Bamses oppmerksomhet hyler Folke høyt og forsøker å snakke babyspråk han også, men da himler Bamse med øynene, hysjer på ham og snur seg mot babyen igjen.
Scene 5: Folke tar affære
Folke ønsker at Herr Baby skal dra igjen, han vil levere ham tilbake dit han kom i fra.
Han forsøker å lure og lokke babyen ut av hjertet ved å late som om han får låne boken hans, men Herr Baby er fornærmet og er ikke lenger interessert. Han prøver å forklare for Herr Baby at han og Bamse ikke har tid til å leke med ham hele tiden, men Herr Baby bare later som om han ikke skjønner. Til slutt er det bare rå makt som gjenstår. Når Bamse og Herr Baby tar en liten formiddagsdupp går Folke til angrep på Herr Baby iført rustning. Han klyper ham og stikker fingeren inn i øyet hans. Herr Baby begynner å gråte noe helt forferdelig, og Folke skynder seg å bære ham ut tilbake dit han kom ifra slik at Bamse ikke skal våkne og se hva han gjør.
Scene 6. Folke får kvaler og kaster seg inn i oksygenstormen
Utenfor hjertet er det høy oksygentransport med kuling i kastene, og Herr baby mister både den lille hatten og den lille frakken i vindkastene. Folke får ganske raskt dårlig samvittighet; og det gjør ikke saken bedre at Bamse nekter å kose med ham når han oppdager hva han har gjort. Utenfor er Herr Baby alene, kald og forblåst. Han er liten og hjelpesløs og klamrer seg fast til en hårrørsåre for å ikke bli tatt av oksygenstormen. Herr Baby trenger hjelp og Folke skjønner at han ikke har noe valg. For ikke blir tatt av oksygenvinden surrer han et tau rundt tronen og sin egen mage før han kaster seg ut i stormen. Der får han heldigvis tak på Baby, som er kjempeglad for å se Folke igjen og holder hardt rundt ham når Folke tar ham inn i hjertet igjen. Folke må nesten klemme litt tilbake han også.
Når de kommer inn i hjertet oppdager de at den store stolen til Folke har gått i stykker, den tålte ikke påkjenningen av å holde på de to i kamp mot oksygenvinden. Det spiller ingen rolle for Folke, for nå er det mye bedre plass der inne. Nå er det plass til at alle tre kan lese bok sammen. Så tar han Baby og Bamse på fanget og leser dyreboken for dem. Hver gang de kommer til siden med krokodillen med de skarpe tennene hopper både Bamse og Baby høyt og klamrer seg rundt halsen på Folke som er litt større og vet at det ikke er farlig.
fredag 19. februar 2010
Hvem skal mate Slafseslusken?
Dette er Slafseslusken
Slafseslusken bor under bordet
Der lever han av det som måtte falle ned i munnen hans.
Litt fiskepudding, en brødskorpe, en eggebit og ikke minst deilig, deilig syltetøysøl.
Slafseslusken elsker smuler.
Han er stor gutt, har sin helt egne plass og sitter pent og spiser
Ikke søl, ikke gris. Spise pent.
Det gjør Tore.
Når mamma og pappa ser på.
Han liker all slags mat han
Men han liker ikke voksne
Derfor titter han bare frem når de voksne ikke følger med
Slafseslusken er en smarting
Det synes Tore
Men når han spiser en appelsinbåt blir han til et skip som seiler rundt på sjøgulvet,
på et hav fullt av smulefisker
Når han spiser en drue blir han til en liten ball som kan sprette høyt, høyt opp i været
Da spiser han nesten av hånda til Tore
Sprett-spis-sprett-spis-sprett-spis!
Mamma og pappa synes at Tore søler noe veldig.
De sier at de ikke kan skjønne hvordan Tore skal vokse og bli stor når gulvet får all maten.
De gir Tore smekke for at han ikke skal søle, mamma legger gulvkluter rundt stolen hans
Slafseslusken koser seg med de nye teppene sine,
og lurer på om han ikke kan få en hodepute også.
En dag er Tore syk
Han har feber og kaster opp
Omgangssyke sier mamma, men Tore kan ikke se noen i gangen.
Tore sitter ikke ved bordet og spiser
Han ligger i sengen og tenker
Tenker på Slafseslusken og hvor sulten han må være stakkar
Hvem skal mate Slafseslusken nå som han er syk?
Da får Tore en idé!
Han tar alle druene fra fruktfatet på stua
og legger dem på gulvet.
Så åpner han døra til kjøleskapet på vid gap.
Nå kan Slafseslusken spise mange druer og få supersprettmage!
Så kan han sprette opp i kjøleskapet og finne akkurat det han har lyst på.
Helt selv!
I senga ligger en ganske syk men ganske klok gutt.
På stua står en ganske snill men ganske sint mamma.
Hva gjør alle druene på gulvet Tore? Og hva foregår i kjøleskapet?
Da må Tore forklare.
Forklare om Slafseslusken som er så glad i mat,
og om Slafseslusken som er så veldig sulten nå som han er syk.
Da får mamma en idé!
Hun henter det lille bordet som dukkene pleier å spise rundt.
Hun dekker på med dukkebestikk, dukkekopper og dukkefat.
På en stol sitter bamse, på en annen sitter baby-Ruth, den siste stolen er tom.
Så går hun på stua og Tore hører henne rope;
– Slafseslusken nå må du komme, nå er det mat!
– Han tør ikke komme mamma. Du må si at det ikke er farlig!
-– Det er ikke farlig Sluffeslasken, bare kom og spis!
Og der står Slafseslusken i døra, han er tynn som en tørr spagetti og sulten som en Slafseslusk. Han er vill i blikket og Tore hører at magen hans glefser helt bort til senga.
Så serverer mamma druer til alle sammen.
Hun sier at Slafseslusken er veldig flink til å spise mat
og at en slik liten spise-kar jo også må få sitte ved et bord når han spiser.
Det er Tore helt enig i,
og tar seg en drue han også.
mandag 1. februar 2010
Høy spenning på kraftkonferanse!

Så var det disse reklameboardsene med halvnakne damer da...

Undertøy for alle former og fasonger


MIAS MIRAKEL

Sagt på en annen måte er det en film:
Om en ung jente som leter etter noe å tro på.
Om en eldre prest som ønsker at flere skal tro på det samme som han.
Om en far som mener man ikke skal tro, men vite.
Om en ung gutt som tror på mamman sin
Om at folk kanskje ikke bør tro på alt de hører.
Filmen som er en god blanding av fiksjon og fakta er bygd opp som en multiplothistorie, med en hovedhistorie og to bihistorier, der disse veves inn i hverandre og krysses når den røde midtstenen i Nidarosdomens rosevindu forsvinner.
Handlingen settes i gang av at Peik, en ung gutt som er tvunget til å vokse opp innenfor murene av erkebispegården ved Nidroscensis Icclesia (Nidarosdomen) på begynnelsen av 1500-tallet, finner en gjemt pergamentrull. Der fremkommer det at grunnen til at folk blir syke og dør i Nidaros, ikke skyldes hans mors trolldom slik kirken påstår, men en giftig sopp som vokser på korn. Ikke nok med det, erkebiskopen og hans menn lar folk tro at sykdommene skyldes trolldom og Guds straff slik at de kan kreve folk for avlat og tilby frelse mot betaling i jordeiendommer og penger, og på den måten beholde makten.
Det eneste som hindrer Peik fra å renvaske morens navn og advare folk er at han er fysisk innesperret bak erkebispegårdens murer. Han gjemmer pergamentrullen bak en gravstein inne i Nidarosdomen¶ og med en mistenksom erkebiskop i hælene forsøker han å søke hjelp.
I nåtid kommer filmens hovedperson, Mia på 12 år, flyttende til Trondheim sammen med faren for å bo i nærheten av St.Olavs hospital, der mammaen ligger i koma. Hennes største ønske er at mammaen skal våkne opp igjen, og da hun under et skolebesøk i Nidarosdomen blir kjent med historien om St.Olav, og hører om hvordan pilgrimer mirakuløst har blitt helbredet ved kirken opp gjennom historien, blir hun, til sin fars store forferdelse, overbevist om at moren kan reddes på samme måte.
Selmersen, en desillusjonert kirketjener i Nidarosdomen lar seg inspirere av tyveriene fra Munch-museet og den påfølgende femdoblingen av besøkstallene det gav museet. Gjennom sin noe tvilsomme svoger kommer han i kontakt med Lom-karene. I håp om at det vil øke besøkstallene til Nidarosdomen ber han dem, under dekke av å være renholdsarbeidere som vasker de gamle glassmaleriene i kirken, om å gjennomføre et lite tyveri av noe kirkesølv. Alt går etter planen inntil en av Lom-karene går litt for mye opp i rollen som vindusvasker og kommer til å ødelegge det berømte rosevinduet på Nidarosdomens vestvegg. Den røde midtstenen løsner, og i forfjamselsen tar Lom-karene den like godt med seg, og truer etter hvert med å hugge den opp i småbiter og selge den som magiske krystaller på alternativmessen i Oslo.
Det ingen på dette tidspunktet ennå vet er at det er den røde midtstenen i Nidarosdomens rosevindu som opprettholder opplevelsen av tiden. De åtte kronbladene på vinduet symboliserer Jesus oppstandelsesdag og begynnelsen på den nye tidsregningen. Nå som den røde midtstenen er borte, har det oppstått et hull som gjør det mulig å reise i tid!!
Mia, som ikke ønsker å påføre faren ytterligere bekymringer utforsker sin nye overbevisning i skjul, og blir ytterligere inspirert når hun møter en belest og kunnskapsrik gutt, Peik som viser henne en gammel navnløs grav inne i Nidarosdomen. Hun tror at det er St.Olavs hellige skrin hun har funnet, og at det er et tegn fra Gud. Når hun så blir vitne til at Peik forsvinner på mystisk vis, blir hun overbevist om at det er Gud som forsøker å teste henne, og at hun må redde ham for å redde moren.
¶ På 1500-tallet lå Erkebispegården og Nidarosdomen vegg i vegg som i dag, men forskere mener å ha funnet spor som tyder på at de var knyttet sammen av en buegang som erkebiskopen og hans menn benyttet.
Har du et veletablert produksjonsselskap eller er du en fremadstormende regissør er det bare å ringe!!
Tre filmer for Via Forretningsreiser
Lettvint på landet!

Skrem kunder til å gjøre som du vil!


FROGNERPARKEN

To annonser for RIMI


Frisk post!




















