Sagt på en annen måte er det en film:
Om en ung jente som leter etter noe å tro på.
Om en eldre prest som ønsker at flere skal tro på det samme som han.
Om en far som mener man ikke skal tro, men vite.
Om en ung gutt som tror på mamman sin
Om at folk kanskje ikke bør tro på alt de hører.
Filmen som er en god blanding av fiksjon og fakta er bygd opp som en multiplothistorie, med en hovedhistorie og to bihistorier, der disse veves inn i hverandre og krysses når den røde midtstenen i Nidarosdomens rosevindu forsvinner.
Handlingen settes i gang av at Peik, en ung gutt som er tvunget til å vokse opp innenfor murene av erkebispegården ved Nidroscensis Icclesia (Nidarosdomen) på begynnelsen av 1500-tallet, finner en gjemt pergamentrull. Der fremkommer det at grunnen til at folk blir syke og dør i Nidaros, ikke skyldes hans mors trolldom slik kirken påstår, men en giftig sopp som vokser på korn. Ikke nok med det, erkebiskopen og hans menn lar folk tro at sykdommene skyldes trolldom og Guds straff slik at de kan kreve folk for avlat og tilby frelse mot betaling i jordeiendommer og penger, og på den måten beholde makten.
Det eneste som hindrer Peik fra å renvaske morens navn og advare folk er at han er fysisk innesperret bak erkebispegårdens murer. Han gjemmer pergamentrullen bak en gravstein inne i Nidarosdomen¶ og med en mistenksom erkebiskop i hælene forsøker han å søke hjelp.
I nåtid kommer filmens hovedperson, Mia på 12 år, flyttende til Trondheim sammen med faren for å bo i nærheten av St.Olavs hospital, der mammaen ligger i koma. Hennes største ønske er at mammaen skal våkne opp igjen, og da hun under et skolebesøk i Nidarosdomen blir kjent med historien om St.Olav, og hører om hvordan pilgrimer mirakuløst har blitt helbredet ved kirken opp gjennom historien, blir hun, til sin fars store forferdelse, overbevist om at moren kan reddes på samme måte.
Selmersen, en desillusjonert kirketjener i Nidarosdomen lar seg inspirere av tyveriene fra Munch-museet og den påfølgende femdoblingen av besøkstallene det gav museet. Gjennom sin noe tvilsomme svoger kommer han i kontakt med Lom-karene. I håp om at det vil øke besøkstallene til Nidarosdomen ber han dem, under dekke av å være renholdsarbeidere som vasker de gamle glassmaleriene i kirken, om å gjennomføre et lite tyveri av noe kirkesølv. Alt går etter planen inntil en av Lom-karene går litt for mye opp i rollen som vindusvasker og kommer til å ødelegge det berømte rosevinduet på Nidarosdomens vestvegg. Den røde midtstenen løsner, og i forfjamselsen tar Lom-karene den like godt med seg, og truer etter hvert med å hugge den opp i småbiter og selge den som magiske krystaller på alternativmessen i Oslo.
Det ingen på dette tidspunktet ennå vet er at det er den røde midtstenen i Nidarosdomens rosevindu som opprettholder opplevelsen av tiden. De åtte kronbladene på vinduet symboliserer Jesus oppstandelsesdag og begynnelsen på den nye tidsregningen. Nå som den røde midtstenen er borte, har det oppstått et hull som gjør det mulig å reise i tid!!
Mia, som ikke ønsker å påføre faren ytterligere bekymringer utforsker sin nye overbevisning i skjul, og blir ytterligere inspirert når hun møter en belest og kunnskapsrik gutt, Peik som viser henne en gammel navnløs grav inne i Nidarosdomen. Hun tror at det er St.Olavs hellige skrin hun har funnet, og at det er et tegn fra Gud. Når hun så blir vitne til at Peik forsvinner på mystisk vis, blir hun overbevist om at det er Gud som forsøker å teste henne, og at hun må redde ham for å redde moren.
¶ På 1500-tallet lå Erkebispegården og Nidarosdomen vegg i vegg som i dag, men forskere mener å ha funnet spor som tyder på at de var knyttet sammen av en buegang som erkebiskopen og hans menn benyttet.
Har du et veletablert produksjonsselskap eller er du en fremadstormende regissør er det bare å ringe!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar